Morgenvandring på Stubbestien

En vandring i hagen en tidlig sommermorgen er alltid en god start  på dagen. En liten stund med stillhet, ro og fred, og med fuglenes sang som bakgrunnsmusikk. Hagen er som skapt for å starte dagen i, samle krefter til en ny dag og bare la tankene flyte en stakket stund. I hagen vår har de fleste plassene fått sitt eget navn, og i dag gikk morgenturen over brua til Kittys øy, og videre langs Stubbestien. Stubestien ligger i skyggen store deler av dagen, og en del store trær langs gjerdet mot skogen danner et ganske tett løvtak
over deler av stien. Her på Kittys øy går natur og hage litt hånd i hånd. Hele øya er omkranset av ripsbusker og syrin, men samtidig får naturen gjøre et kraftig innhogg. Langs Stubbestien finnes flere sitteplasser, blandt annet med det samme man kommer over brua. Her har morgensolen blitt nytt utallige ganger. En enkel leca stein litt borte på stien gjør at man kan sitte helt uforstyrret under løvtaket og fundere på mye og mangt.


Siden stien ligger i skyggen, og skogens store trær danner et ganske tett løvtak blir stemningen langs stien nærmest mystisk, og man oppdager stadig nye ting her. Plutselig en morgen oppdaget jeg at soppen hadde invadert en stubbe. Det er utrolig hvor raskt soppen spretter frem. Den ene dagen er den ikke der - den neste dagen er den der - eller har den vært der hele tiden, bare at man ikke har lagt merke til den før ? Ikke vet jeg - slik er stubbestien. Man legger
stadig merke til nye ting.
En vandring på Stubbestien gir nye opplevelser hver gang, og kanskje er det derfor at denne lille stien i utkanten av hagen er en av mine favorittsteder i hagen. En liten rund øy, som egentlig ikke er en øy, omkranset, ikke av hav og vann, men av en skyggelagt sti som går i sirkel rundt øya. En fredelig plass for tidlige morgenvandringer.