Fullmåne og kakao - en magisk blanding

Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i hagen. Fullmånen lyste godt opp i nysnøen, og når det i tillegg var helt vindstille og en temperatur rett under null grader var det ingen tvil. Noen små forberedelser, på med litt varme klær, og rammen var lagt. I nysnøen mellom ripsbærbuskene ble det inntatt rykende varm kakao og serinakaker. Litt levende lys i tillegg til fullmånens magiske lysskinn, gjorde lørdagskvelden ute i det fri til en minneverdig opplevelse. I en times tid lot vi oss trollbinde av en nærmest magisk stemning, mens kakaoen varmet og enkelte verdensproblemer ble løst.

Is, Bambi, og katt med lys

 Etter det skiftende været i den siste tiden med kulde - og varmegrader om hverandre, har isen nå lagt seg i store deler av hagen. Gresset lyser grønt gjennom isens knallharde blanke overflate, mens bærbuskene står som fastfrosset i isens kalde grep.

 Noen ekstremsport utøver har jeg aldri vært, men i de tidlige morgentimer i dag fikk jeg også prøve meg på ekstremsportens utfordringer, og det i min egen hage. På turen over den isbelagte plenen bort til fuglenes foringsautomat ble ekstremsporten bragt til nye høyder med hovedfokus på å holde seg på beina. Utfallet ble iallefall at foringsautomatene fikk sitt påfyll, og jeg fikk lært meg hvordan Bambi på isen hadde det.

På turen tilbake fra foringsplassen møtte jeg på den yngste av våre firbente familiemedlemmer, som hadde tatt seg en pustepause på altanen. Igjen måtte jeg forsøke å forklare henne at solen er kommet tilbake, og at hun kan slå av lysene, men som dere ser hjelper det ikke. Hun farter fremdeles rundt med lysene på.

Vinterkledd hage

Også på vinterstid vet hagen å vise frem mange av sine vakre sider. I løpet av natten har det såvidt falt litt snø, noe som mange av hagens planter og trær vet å utnytte til fulle. De nysnøkledde vekstene gjør at man opplever hagen på en ny og spennende måte. De vante sommerfargene glimrer med sitt fravær, og hagen oppleves nærmest i sort og hvit. Vinterkledd syrin, kuletistel og buskmure viser at vinterhagen også kan gi fine hageopplevelser.

Småfuglene er fremdeles med på å gjøre hagen til et trivelig sted på denne årstiden, der de haster frem og tilbake mellom matfatet og ripsbærbuskenes trygge skjulested. Matfatet domineres av kjøttmeis og blåmeis, med enkelte innslag av andre arter. En liten flokk med sidensvans var med på å gjøre denne søndagsmorgenen enda litt triveligere.

Litt variasjon i fortyper og formåter kan kanskje trekke flere og andre arter til foringsplassene. Får prøve meg litt frem og se om det gir resultater. Enn så lenge nyter jeg de små opplevelsene i hagen slik den er, sommer som vinter.

Mørketiden er over

Joda, tittelen på innlegget er nok litt misvisende. Egentlig har vi ikke mørketid her jeg sitter, men vi har noen vakre fjell i sør som ikke slipper solen forbi i en periode på rundt fem uker, så derfor liker vi å skryte på oss at vi har litt mørketid om vinteren vi også. Egentlig har vi en daglengde på rundt femti minutter her midt på vinteren, så helt mørkt er det ikke. I dag kunne vi iallefall se en flott solglans over fjellene, og det indikerer at vår påskrytte mørketid raskt går mot slutten, slik at solen igjen kan kaste litt lys over tilværelsen etterhvert. En god følelse er det uansett å oppleve solens "tilbakekomst", mørketid eller ikke. Våren er kommet enda et skritt nærmere, og hageamatøren er kommet enda et skritt nærmere starten på årets hagesesong.

Er tiden blitt viktigere enn livet ?

Her om dagen hørte jeg sagt at "her er tiden blitt viktigere enn livet", Dette minnet meg om en annen uttalelse jeg hørte for mange år siden, nemlig "se bare på hagene til folk. De med nyklipte plener og velstelte hager er folk som ikke tar seg tid til å leve og oppleve". Hvor feil kan man ikke ta! Selvfølgelig er jeg klar over at den siste uttalelsen kommer an på hvordan man definerer det å leve og oppleve, og at folk flest definerer ting på sin egen måte og ut i fra sine egne interresser. Men som den heldige eier av en hage, kanskje ikke hele tiden så velstelt, men ofte med nyklippet plen, har også jeg min egen definisjon av det å leve og oppleve. Blandt annet lever og opplever jeg i hagen. Der opplever jeg blandt annet at livet er viktigere enn tiden. Så lenge man klarer å balansere livet og tiden er mulighetene for å oppleve alltid til stede. Jeg velger ofte å oppleve i hagen. En tidlig frokost i hagen når natten går over til dag gir en god start på enhver dag. Middag i det fri etter en dag på jobb gir overskudd til resten av dagen. Et glass vin i hagen en fin og still sommerkveld gir en fantastisk slutt på dagen. Hagen med sin fred og ro, sine lukter og lyder gir plass til ettertanke, påfyll av energi, opplevelsen av helhet. Hagen er ikke hele livet, men en stor del av det, siden det ofte er her jeg "henter meg inn" etter andre utfordringer som livet gir oss i hverdagen. Jeg tror ikke jeg ville byttet ut muligheten til å pusle i hagen, slappe av i hagen, leve og oppleve i hagen med noe annet. Så for meg viser en velstelt hage og en nyklippet plen at her bor det mennesker som både tar seg tid til å leve og oppleve, og som fremdeles mener livet er viktigere enn tiden.

Ventetid

Selv om nyttårsfeiringen stort sett foregikk innendørs, ble en av hagens lune sitteplasser pyntet opp med lyset fra et par fakkelbokser. Enkelt men samtidig koselig og stemningsfult. Desember, med julen og sine tradisjoner har vært en fin tid, men nå som både jule - og nyttårsfeiring snart er over, kryper påsken allerede litt nærmere, og med den også våren. Våren med temperaturer som kryper oppover, snø som sakte tiner bort, og som sakte men sikkert blottlegger hagen bit for bit helt til sommeren plutselig har tatt over med et vell av farger. Som hageelsker er denne tiden nesten som en ny advent. Ventetiden blir kortere og kortere. Godt Nytt År !