Takk til Kong Vinter

Vintermorgen, snøfritt, og syv varmegrader. Det gjør noe med en som liker hagelivets små gleder. Lysten til å gå ut i hagen og sysle med jord, blomster og planter kommer fort sigende på slike vinterdager. Når slike dager dukker opp i april er det bare å la lysten ta overhånd, men nå skriver vi november, og hagesyslingen må nok ligge i dvale noen måneder til. Etter en periode med snøfall og noen få kuldegrader kom mildværet med varme og regn. Snøen forsvant og blottla en hage som higer etter vår og lysere tider, og ikke minst ivrige hageeiere som rydder, luker og planter. Men så lenge mildværet varer må nok hagen bare ligge i ro med sine visne blomster og lauvfrie busker. Om noen dager kommer nok vinterkulden tilbake, og med litt nedbør i form av snø, vil hagen igjen bre det hvite teppet over seg og bare vente til den om noen måneder kan ta av seg teppet og vise seg frem i all sin prakt. Hageeieren må nok også tålmodig vente på vår og sommer. Men så lenge ventetiden kan fylles med gode hageminner, planlegging av fremtidige prosjekter og et og annet hageblad skal nok det gå bra denne vinteren også. Man er da tross alt vant til vinter i landet. Allikevel kan jeg ikke fri meg for tanken på at det kunne vært fint med hagesesong året rundt, men samtidig kommer tanken om at hvis det hadde vært tilfelle er det ikke sikkert at entusiasmen til hagearbeid hadde vært like stor. Kanskje har man godt av noen måneder med vinterlig avbrekk, slik at lengselen får arbeide litt og gi overskudd til nye fine dager i sommerhagene. En liten takk til Kong Vinter er kanskje på sin plass.

Sidensvans

Godt benket i godstolen sammen med en kopp kaffe og siste utgave av et hagerelatert tidsskrift ble jeg plutselig klar over at noe var på gang i hagen, da en lettere forvirret kattepus kom stormende inn gjennom altandøren, som sto i luftestilling i det milde været. Etter en skrens på stuegulvet hoppet katten opp i vinduskarmen og stirret ut gjennom vinduet. Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg måtte bort til vinduet for å finne ut hva som skjedde. Jo, en flokk på 60-70 Sidensvanser hadde slått seg ned i ripsbærbuskene, og det var vel nedslaget av disse som hadde jaget katten inn og opp i vinduskarmen. Sidensvansene tok for seg av de gjenværende bærene av både rips og rognebær. Et kvarters tid varte matpausen før de lettet i samlet flokk og bega seg videre på jakt etter neste matstasjon.
Sidensvansen er en fantastisk flott fugl som er moro å observere på høsten og vinteren når de samles i store flokker. Det er noen år siden de stanset i hagen her sist nå, men det er en like stor opplevelse hver gang det skjer. Kanskje kommer de igjen til neste år, kanskje går det flere år til.
Et flott syn er det, uansett hvor mange år det er i mellom hver gang man får dem på besøk.

Vår i november

Det ser ut som om våren har kommet tidlig her opp i nord. En uke med varmegrader og regn har frarøvet vinteren sin makt for en stund. I hagen er all snøen borte, og det grønne gresset har overtatt for en stund i denne vintermåneden. Grønt gress, visne stauder og bladløse busker og trær gir hagen et preg av forfall. Ikke et direkte vakkert syn, men allikevel en kilde til inspirasjon. Man ser ting i et litt annet perspektiv enn man er vant til, og allerede etter en liten tur rundt i litt uvante omgivelser kommer ideer til nye prosjekter i hagen. Disse nye ideene må nok flyttes litt fremover i tid, da neste års hageprosjekter allerede er klare. De omfatter blandt annet oppussing av en levegg, en ny trapp og oppgradering av kjøkkenhage.
Slike små vårlige perioder gjennom vinteren gir kjærkomne avbrekk i vintermørket, mens man venter på at våren og sommeren igjen skal komme krypende nordover. Det er enda en stund til at den årstiden kommer, men i mellomtiden blir det flere slike vårlige perioder som er med på å forkorte ventetiden. Enn så lenge skal vinteren nytes med snømåking, kulde, og innekos med vedfyring og av og til en kopp rykende varm kakao med kanel.
Alle årstidene har sin sjarm, og det er bare å glede seg over hver og en av dem. Hageglede finner man i hver eneste årstid, bare man lar seg inspirere.

Dette venter vi i spenning på

 I utkanten av hagen vår sildrer det en liten bekk. Det er ikke den store vannføringen, men koselig allikevel. For å utnytte dette ble det i sommer lagt ned litt arbeid i denne delen av hagen. Bekken ble ryddet og rensket opp i, det ble fylt med stein, slik at vannet kan flyte fritt mellom steinene, området rundt bekken ble beplantet med høye, skjermende planter, og flere syriner ble plantet i bakken ovenfor. Et bord av store steiner ble anlagt, slik at det etterhvert forhåpentligvis blir en skjermet og lun plass, hvor man kan sette seg ned og nyte hagens ro og fred. Til og med en bro så dagens lys for å gi adgang til denne delen av hagen fra flere sider.
På denne tiden av året er det, etter sporene i snøen å bedømme, husets katter som benytter seg av stedet. Til sommeren får de nok konkurranse fra hageeierne om retten til å kose seg i sommersolen her. Det blir nok plass til både firbente og tobente vil jeg tro.
Vi venter med spenning på neste års sommer, for å se om uteplassen blir som forventet. Inntil da skal de firbente få lov til å råde på egenhånd så lenge.

Ripsbær i vintersol

En lav vintersol tidlig på formiddagen gjør at hagen viser seg fra en litt annen side enn man er vant til. De gjenværende ripsbærene på denne busken utnytter de varme solstrålene til å vise seg fra en vintervakker side.
Ikke så rart at denne plassen i hagen er en av småfuglenes favorittsteder på denne årstiden. Et både vakkert og trivelig gjemme.
I dag skal også vi nyte av tidligere innhøstet ripsbær, da det blir servert ripsbær og vaniljesaus til dessert.