Vinteren er definitivt ankommet

Etter nattens snøfall var det bare en ting å gjøre etter endt arbeidsdag og inntatt middag. Ut å måke snø. Da snømåkingen var ivaretatt var det på tide å ta en aldri så liten inspeksjonsrunde i hagen. Der oppdaget vi raskt at selv Kong vinter har behov for en pause. Etter nattens arbeid med å fylle opp hagen vår med 20 cm snø, var det helt klart på sin plass med en pust i bakken. Som dere ser har han tatt en av hagebenkene i bruk. Vi lot ham ha pausen sin i fred og ro, og fortsatte med vårt. Snøen som falt i natt var våt og tung, noe ripsbærbuskene ikke satte noe særlig pris på. De snøtunge greinene bøyde seg helt ned til bakken. Populært for småfuglene så det ut som, da det var hundrevis av fuglespor under buskene. Det var også hundrevis av skall fra solsikkefrø under de samme buskene. Ingen tvil om hvor restaurant driften hadde vært i dag. Vel, vi ble enige om at greinene måtte befries for noen kilo snø, så de ikke skulle knekke av tyngden. Vi vil jo gjerne ha ripsbær til neste år også. Etter at snøen var ristet av, strakte greinene seg igjen den riktige veien, og småfuglene må bare innse at de skal sitte inni buskene og ikke under dem.
Med nysnø, vindstille, og en fullmåne som lyste opp landskapet denne ettermiddagen, var det ingen tvil om at hagelivet også kan nytes til fulle på denne årstiden.

Invasjon

Frokosten ble inntatt ved spisebordet med full utsikt til sørsiden av hagen. Det har snødd i natt,og snøen ligger som et hvitt teppe over alt. Vakkert, rett og slett. Mens frokosten nytes, og vinterlandskapet studeres starter plutselig invasjonen. Våre små bevingede venner ser ut til å ha bestemt seg for å avholde fellesfrokost i hagen. I ytterkant av hagen står en Rogn, med store mengder snødekte rognebær. Et femti talls Gråtrost slår seg ned i rogna, og spiser seg god og mett på noen av årets siste bær. Samtidig invaderes foringsautomatene på uthuset av kjøttmeis, blåmeis og grønnfink. Det er helt klart at de foretrekker solsikkefrø i stedet for rognebær. Skjæra finner sin plass under foringsautomatene, og plukker opp solsikkefrøene som faller ned på bakken. Gråtrosten sitter rolig og inntar frokosten sin i rogna, mens fuglene på foringsautomatene kombinerer frokost og trim. Der blir det hentet ett solsikkefrø fra automaten, så tar de det med seg til en uforstyrret plass inne blandt ripsbærbuskene, hvor de setter dette til livs, for så å fly å hente ett til. En slitsom måte å innta frokosten på. Det er nok ikke bare enkelt å være liten fugl når kong vinter bestemmer over landet. Slike invasjoner vil vi gjerne ha flere av. Det skal ikke mangle på mat til de fjærkledde her i hagen vår utover vinteren. Når blomstene glimrer med sitt fravær, er fuglene en fantastisk erstatning, som, iallefall for oss er med på å gjøre hageopplevelsen verdifull og storslagen også om vinteren.

Mikkel på hagebesøk

 Tidligere bodde vi landlig til her, bare omgitt av naturen og stillheten. I den tiden var det ikke uvanlig med hagebesøk av skogens innbyggere. Elg, rev, oter og pinnsvin var daglig en tur og besøkte hagen, enten bare på gjennomreise, eller for å overnatte. Nå når byen har innhentet oss er disse besøkene blitt sjeldnere og sjeldnere.
Derfor var det virkelig koselig da Mikkel Rev kom på uventet besøk en fin maidag i år. Vi hadde benket oss på altanen for en, etter vår mening, absolutt fortjent kaffetår da det uventede besøket
ankom. Etter å ha svinset litt rundt på plenen var det tydelig at reven trengte å slappe av litt før ferden fortsatte. Der den gamle kaningården hadde stått, og hvor det etterhvert skal opparbeides en platting, fant den ut at det var akkurat der den ville legge seg nedpå litt. Etter å ha nytt vårsola i noen minutter var det på tide å fortsette på sin vandring. En liten strekk, et gjesp og et siste blikk mot oss var det siste vi så av reven, før den rolig forsvant bak uthuset og videre inn i skogen.
Takk for besøket, Mikkel. Og velkommen tilbake.

Fugleliv i hagen

Etter en liten morgentur i hagen er det ingen tvil lengre. Kong vinter er på tur. Heldigvis er vi stort sett klar til å ta i mot kongen når han kommer. Det eneste som gjenstår er egentlig å ta inn vannslangen, som ikke er noe særlig glad i frost og kulde. Selv om hagen har forberedt seg til vinteren, og ikke akkurat viser seg frem fra sin beste side nå, er det allikevel forfriskende med en rusletur blant busker og blomster. Hagens mange nyanser er helt klart verdt å oppleve i alle årets sesonger. Mye av lauvet på busker og trær har falt ned på bakken, og dette gjør det lettere å få øye på småfuglene enn når lauvet er grønt og frodig slik at det skjuler disse små krabatene fullstendig. Kjøttmeisen og Blåmeisen forsyner seg allerede godt av solsikkefrøene som er fylt i foringsautomatene. Det ser også ut til at de setter pris på meisebollene.
Akkurat som blomstene lyser opp og gjør hagen til et lite fargerike på sommeren, gjør småfuglene det om høsten og vinteren. En studie av foringsplassen er absolutt å anbefale. Småfuglenes farveprakt lyser opp gjennom lange høst og vinterdager, og er med på og gjøre hagen til et ganske så trivelig sted å være også om vinteren. Disse små fargerike nøstene er med på å gjøre mørketiden lysere, så her skal de iallefall ikke mangle noe gjennom vinteren.

Høstmorgen

Høstmorgen

Naturen viser seg fra sin absolutt beste side i dag. Kaldt, klart, vindstille og med en høstsol som langsomt kryper over fjellene for å avsløre en rimfrosset plen gjør morgenkaffen på altanen til en opplevelse man ikke så lett glemmer. Det er stille, og bare naturens egne lyder høres. Til og med kattens myke gang over gresset høres når det så vidt knaser i rimfrosset gress. Ingen tvil om at høsten kan gi den heldige hageeier mange fine stunder. Selv om hagen ser noe pjuskete ut på denne årstiden gir den rom for ettertanke, nytelse og avslapning. Fortsetter senhøsten slik, kan vi se fram mot enda noen givende dager i hagen denne sesongen.

Handletur

Litt av det vi kom hjem med

Etter å ha lest et innlegg i lokalavisen om et lite gårdsutsalg for grønnsaker og bær, var det enighet om at dette gårdsutsalget skulle besøkes. Som sagt så gjort. Lørdag, vindstille, regn i bøtter og spann, men fast bestemt på å besøke gårdsutsalget la vi avgårde. Det var litt vanskelig å finne frem, men da vi til slutt ankom viste det seg å være verdt både turen og letingen. Ei lita hytte var satt opp i innkjørselen, og da vi entret denne ble vi møtt av et fasinerende syn. Det bugnet av mange slags grønnsaker, delikat dandert og presentert. Utvalget besto av blant annet potet, gulrøtter, blomkål, forskjellige sorter kål, rødbeter, sukkererter og mye mer. Bare bærene glimret med sitt fravær, men en forklaring på dette fikk vi da vi tilfeldig traff på eierne, som kunne fortelle at bærhøsten ikke ble helt som forventet. Nordlandssommeren hadde slått til igjen. Vi dro derfra med bilen lastet med grønnsaker av ypperste kvalitet, og full enighet om at heretter skal mye av grønnsaksforbruket vårt komme fra dette gårdsutsalget.
Utsalget var ubetjent og betaling for handlingen ble lagt i en åpen kasse. Det varmer et gammelt bondesønnshjerte og oppleve litt av fordums landlighet der folk stolte på hverandre, dørene kunne være ulåste og gjestfriheten blomstret.
Kjøreturen frem og tilbake var på 12 mil, men det var verdt hver en krone, hver liter regnvann, og til og med bompengene ble faktisk betalt med glede.

En liten begynnelse

Ettet å ha fulgt med på en del hageblogger gjennom mange år, er tiden kommet for å forsøke å hageblogge litt selv. Hva som kommer på bloggen, og ikke minst hvor ofte, gjenstår å se. Livet bak datamaskinen er ikke førsteprioritert, så frekvensen på bloggingen vil sikkert variere. Nå er iallefall bloggen oppe å går, så får man ta det litt som det kommer.
Nå som sommeren er over, og høsten nærmer seg vinter, blir det ikke så mye hagearbeid. Det meste er gjort for denne sesongen, så i vinter blir det vel litt blogging om hagens fortid. Som hageviter stiller vi i "100% amatør klassen", men tar forhåpentligvis litt igjen med entusiasme og stå på vilje.
Da var bloggingen igang, og etterhvert som vi rusler fremover i tid får vi se om den fortsetter.