
Derfor var det virkelig koselig da Mikkel Rev kom på uventet besøk en fin maidag i år. Vi hadde benket oss på altanen for en, etter vår mening, absolutt fortjent kaffetår da det uventede besøket
ankom. Etter å ha svinset litt rundt på plenen var det tydelig at reven trengte å slappe av litt før ferden fortsatte. Der den gamle kaningården hadde stått, og hvor det etterhvert skal opparbeides en platting, fant den ut at det var akkurat der den ville legge seg nedpå litt. Etter å ha nytt vårsola i noen minutter var det på tide å fortsette på sin vandring. En liten strekk, et gjesp og et siste blikk mot oss var det siste vi så av reven, før den rolig forsvant bak uthuset og videre inn i skogen.
Takk for besøket, Mikkel. Og velkommen tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar