Endelig tid til hagen

Andre gjøremål har gjort at hagen har måttet lide hittil i år. Den dårlige samvittigheten ligger nok tykt utenpå når jeg nå endelig kan rusle rundt i hagen og vite at nå, endelig blir det tid til hage ! Halve sommeren er allerede passert, og bortsett fra litt plenklipping innimellom er ingenting blitt gjort i hagen så langt, men nå......det blir hage resten av sommeren. Den dårlige samvittigheten skal bort, og hagen skal få sin velfortjente oppmerksomhet.
Det er akkurat som om hagen og naturen rundt har skjønt at nå er det tid for hageliv, for dette er hva som møtte meg da jeg kom ut på altanen nå på morgenen.
Strålende solskinn, varme og, tja...om ikke skyfri himmel, så var iallefall de skyene som svevde høyt der oppe fantastisk flotte å se på.
Dagens første kaffekopp nytes til det absolutt fulle i slike omgivelser.
Man kan ikke annet enn å forundre og glede seg over naturens skjønnhet når moder jord har malt lerretet sitt slik som dette.
De få turene som har vært ute i hagen så langt i sommer har vist at hagen er flink til å ivareta seg selv i perioder. Det blomstrer og spirer, fuglene er her i hopetall, elgen har sine turer innom i ny og ne, så selv om hageeieren har glimret med sitt fravær ser det fortsatt ut som en hage. Bortsett fra ugress i alle bed, masse ugress. Her er det bare å brette opp armene og ta seg på tak. Ugresset skal bort !
En kopp kaffe til skal jeg unne meg, så er vi i gang. Det er fremdeles mye sommer igjen, og den skal tilbringes hagelangs. Det forsømte skal tas igjen. Hagehjertet gleder seg...og det gjør forhåpentligvis hagen også.

Hagen blomstrer vakkert på egen hånd

Akeleiene gir snart plassen over til peonene