Fugleliv i hagen

Hagen vår grenser opp til skogen på sørvestsiden, og i utkanten av skogen har Gråtrosten i alle år vært enerådende i en hel liten landsby med trostereir. I år har imidlertid et skjærepar funnet det for godt å etablere seg midt i trostelandsbyen. Da vi tidlig i vår oppdaget dette var vi litt spente på hvordan gråtrosten ville reagere på de nye landsbyboerne, men det ser ut til at naboskapet fungerer greit. Det er uansett fasinerende å se på når skjæra nærmer seg reiret, og trosten nærmest eskorterer den frem til reiret for at den ikke skal komme for nær innpå trostereirene.
Et annet skjærepar har hjemmet sitt i et grantre på motsatt side av hagen og huset vårt, og det råder ingen tvil om hvor territoriegrensen til skjæreparene går. På en fjellknaus som strekker seg ned i hagen er det helt klart en grenselinje. Hvis et av skjæreparene er så uheldig å nærme seg fjellknausen, er det andre paret der omgående. Grensen blir forsvart med høylytt kjefting fra begge sider. Rene skjæretinget.
Andre daglig besøkende i hagen er granmeis, blåmeis og kjøttmeis. Gråspurven og grønnfinken er innom med jevne mellomrom.
Etter at byen har innhentet oss her, som en gang var på landet, er det blitt mindre fugleliv, og noen arter har blitt mer eller mindre borte. Blandt annet forsvant ærfugl og vipe for mange år siden.
I går hørte vi faktisk gjøken hele dagen, et par sangsvaner fløy over her, det samme gjorde småspove og ravn. Dette er også arter det har gått tilbake med her.
Bærbusker og andre vekster som fuglene liker, samt foring og fuglekasser i hagen blir vårt lille bidrag til å forsøke å opprettholde et visst fugleliv i hagen fremover.
Byen har ikke overtatt helt enda, så fremdeles kan morgenkaffen inntas på altanen sammens med våre små bevingede venner. Håpet er jo at det kan fortsette slik.

Livløs hage

En ettermiddagstur i hagen avslører ikke noe nytt denne mai måneden. Hagen ser fremdeles ganske livløs ut etter en lang vinter. Alt er sent i vår. Foreløpig er det bare ormeslireknen som ser ut til å vokse og trives, ja, også spirer det voldsomt fra noen planter som vi hentet utenfor arbeidsplassen min for et par år siden, slik at de ikke skulle bli ødelagt der. Vet ikke helt hva det er slags planter, da de ikke har vist seg så godt frem tidligere. I fjor høst flyttet i dem til et nytt sted i hagen og det ser ut som de trives bedre der. Vi får vente og se. Så slireknen og disse ukjente plantene er foreløpig de eneste det er litt fart på i hagen så langt. Til og med primulaen nøler med å vise seg frem enda. Det er vel bare å smøre seg med tålmodighet enda en stund. De siste dagene er iallefall lauvet på trærne blitt grønnere og grønnere, og det tyder jo på at det går i riktig retning. Men som det hete - den som venter på noe godt venter ikke forgjeves - så enn så lenge så rusler jeg rundt og venter.

Kom mai du skjønne milde

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Mai er kommet til oss. Skjønn er den, men mild er den ikke. På den første mai dagen våknet vi til 

en snødekket hage. Ikke mye snø, men nok til at man skjønner at vinteren ikke har lyst til å slippe

til våren helt og fullt enda. Våren ser ut til å vinne frem, for det gikk bare noen små morgentimer så

var nattens snøfall en saga blott, og vårsolen lyste opp både hus og hage.

Stillheten denne mai morgenen blir bare brutt av småfuglenes toner, og med litt bris i lufta høres havets 

bølgeskvulp behagelig i bakgrunnen. 

Gråtrosten har meldt sin ankomst, og etterhvert får vi vel se hvordan det går nå som et skjærepar har 

funnet det for godt å bygge rede midt i gråtrostland. 

Mai er kommet, tradisjonen tro ble vimpelen heist i morges, bjørkeris skal hentes inn, det samme skal

seljeris, så får seljenes gåsunger etterhvert pynte opp husholdets spisebord.

Men aller først - en kopp kaffe i vårsolen på altanen. Velkommen vår !