Fugleliv i hagen

Hagen vår grenser opp til skogen på sørvestsiden, og i utkanten av skogen har Gråtrosten i alle år vært enerådende i en hel liten landsby med trostereir. I år har imidlertid et skjærepar funnet det for godt å etablere seg midt i trostelandsbyen. Da vi tidlig i vår oppdaget dette var vi litt spente på hvordan gråtrosten ville reagere på de nye landsbyboerne, men det ser ut til at naboskapet fungerer greit. Det er uansett fasinerende å se på når skjæra nærmer seg reiret, og trosten nærmest eskorterer den frem til reiret for at den ikke skal komme for nær innpå trostereirene.
Et annet skjærepar har hjemmet sitt i et grantre på motsatt side av hagen og huset vårt, og det råder ingen tvil om hvor territoriegrensen til skjæreparene går. På en fjellknaus som strekker seg ned i hagen er det helt klart en grenselinje. Hvis et av skjæreparene er så uheldig å nærme seg fjellknausen, er det andre paret der omgående. Grensen blir forsvart med høylytt kjefting fra begge sider. Rene skjæretinget.
Andre daglig besøkende i hagen er granmeis, blåmeis og kjøttmeis. Gråspurven og grønnfinken er innom med jevne mellomrom.
Etter at byen har innhentet oss her, som en gang var på landet, er det blitt mindre fugleliv, og noen arter har blitt mer eller mindre borte. Blandt annet forsvant ærfugl og vipe for mange år siden.
I går hørte vi faktisk gjøken hele dagen, et par sangsvaner fløy over her, det samme gjorde småspove og ravn. Dette er også arter det har gått tilbake med her.
Bærbusker og andre vekster som fuglene liker, samt foring og fuglekasser i hagen blir vårt lille bidrag til å forsøke å opprettholde et visst fugleliv i hagen fremover.
Byen har ikke overtatt helt enda, så fremdeles kan morgenkaffen inntas på altanen sammens med våre små bevingede venner. Håpet er jo at det kan fortsette slik.