Takk til Kong Vinter

Vintermorgen, snøfritt, og syv varmegrader. Det gjør noe med en som liker hagelivets små gleder. Lysten til å gå ut i hagen og sysle med jord, blomster og planter kommer fort sigende på slike vinterdager. Når slike dager dukker opp i april er det bare å la lysten ta overhånd, men nå skriver vi november, og hagesyslingen må nok ligge i dvale noen måneder til. Etter en periode med snøfall og noen få kuldegrader kom mildværet med varme og regn. Snøen forsvant og blottla en hage som higer etter vår og lysere tider, og ikke minst ivrige hageeiere som rydder, luker og planter. Men så lenge mildværet varer må nok hagen bare ligge i ro med sine visne blomster og lauvfrie busker. Om noen dager kommer nok vinterkulden tilbake, og med litt nedbør i form av snø, vil hagen igjen bre det hvite teppet over seg og bare vente til den om noen måneder kan ta av seg teppet og vise seg frem i all sin prakt. Hageeieren må nok også tålmodig vente på vår og sommer. Men så lenge ventetiden kan fylles med gode hageminner, planlegging av fremtidige prosjekter og et og annet hageblad skal nok det gå bra denne vinteren også. Man er da tross alt vant til vinter i landet. Allikevel kan jeg ikke fri meg for tanken på at det kunne vært fint med hagesesong året rundt, men samtidig kommer tanken om at hvis det hadde vært tilfelle er det ikke sikkert at entusiasmen til hagearbeid hadde vært like stor. Kanskje har man godt av noen måneder med vinterlig avbrekk, slik at lengselen får arbeide litt og gi overskudd til nye fine dager i sommerhagene. En liten takk til Kong Vinter er kanskje på sin plass.