Hagearbeid i kuldegrader

I de tidlige formiddags timer i dag tok kriblingen overhånd. Første desember og absolutt ingen snø her i området. Det er ikke helt uvanlig, men heller ikke helt vanlig. Det er jo tross alt vinter i landet, og her i de nordlige områder forventer man jo at snøen skal dekke bakken på denne tiden. Men som sagt, akkurat nå glimrer den med sitt fravær. I alle fall, kriblingen tok rett og slett overhånd, og etter å ha hyret på seg passelig mengde varm bekledning, gikk turen ut i hagen. Vanligvis pynter en del visne stauder opp i et snødekt vinterlandskap og bruker derfor å få stå i fred gjennom vinteren, men nå som snøen har valgt å la vente på seg er det ikke mye til pynt med alt det visne rundt i hagen. Etter å ha kommet seg ut, blitt møtt av seks kuldegrader og en vindstyrke som økte kuldegradene til en smule ubehag, gikk ikke kriblingen over til direkte lyst, men mer til pågangsmot. Hadde man først kommet seg så langt skulle en økt i hagen gjennomføres. Frem med trillebår og hagesaks, og etter en stund gikk pågangsmotet sakte men sikkert over i den mer kjente lysten til å arbeide i hagen. En times tid senere kunne man fornøyd se seg rundt og ta et overblikk over vel utført arbeid. Ikke den store forandringen kanskje, men mye visnet hageavfall var i allefall kommet ut av syne, og alt i alt så det mye bedre ut. Friskt og oppkvikkende, ingen tvil om det. Fortsetter vinteren slik blir det helt sikkert et par turer til ut i hagen. Man får kanskje ikke gjort så mye i slike temperaturer, men noe er faktisk mulig å gjennomføre. Følelsen av det gode hageliv kan man iallefall oppleve både i varme og kulde.