Da var julaften behørlig ivaretatt, og juledagen har inntatt landet. Passelig kald og med klarvær tyder jo dette på at neste år kan bli et fint år for hagesysler. Et gammelt værtegn her i Salten sier nemlig at Juledagen klår gir et godt år. Så gjenstår det å se om værtegnet slår til. En tidlig vandring gjennom hagen denne juledagsmorgen viser at snøen fremdeles glimrer med sitt fravær, at hagen ser bedre ut etter noen tidligere runder med litt forsiktig vinterrydding, at småfuglene har spist opp maten sin, og at nissen har vært på uthustrammen og forsynt seg av grøtfatet som ble satt ut lille julaftens kveld, og som jeg har glemt av helt til nå.
Etter en titt i uthuset, som avslørte at det begynte å minke på beholdningen av solsikkefrø til fuglemat, gikk en takknemlig tanke til den eldste av husstandens to pusekatter, som hadde vært så omtenksom at den hadde gitt matfar 5 kg solsikkefrø i julegave. Småfuglenes middag er berget i dag også, og oppvasken etter nissens grøtmåltid må jeg vel også ta, men den oppvasken tar jeg med glede så lenge nissen besøker oss år etter år. Riktignok har han sluttet å banke på døra julaften de siste årene, men på sin julaftens ferd tar han seg alltid tid til å stoppe og spise grøten som blir satt frem til ham. En koselig tradisjon som både ungdom og voksne i huset passer på å overholde hvert år.
Litt barnetro og tradisjon skal man ta med seg utover i livet, man skal ikke vokse fra alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar