Sommerens gleder og skuffelser

Nå som den første høstdagen har innhentet oss er det kanskje på sin plass med et lite tilbakeblikk på hagesommeren. Noen skuffelser har det vært, men som vanlig oppveies de godt av de mange gledene som alltid er å finne i hagen. Når det kommer til skuffelser i hagen dette året er det to ting som dukker opp med en gang. Det har sikkert vært flere, men disse to er de som har festet seg best iallefall. Den første er løkbedet. Det ble lagt ned ganske mye arbeid i å opparbeide et løkbed i fjor sommer, og vi gledet oss til å se resultatet i år. Og resultat ble det - en liten tulipan, som ikke engang kom i blomst, var alt som dukket opp i bedet. Den største skuffelsen var allikevel peonene, som har gledet oss med sine vakre blomster i mange år. Husfruens absolutte favorittblomst. Men i år - ikke en eneste blomst - ikke engang en knopp viste seg. Hva kan årsaken være ? Vi har kommet frem til at barfrosten, kuldeperioden vi hadde før snøen kom, kan være en av årsakene. Hagen hadde en tung start etter vinteren i år, så barfrosten har nok vært en medvirkende årsak. Når det gjelder løkbedet tror vi at en kombinasjon av barfrosten, og det at en ganske stor hekk av islands selje, eller brækkavier, som den kanskje er bedre kjent som, er plantet slik at den stjeler mye av sollys og varme. Resultatet av denne konklusjonen er at hekken skal flyttes et annet sted i hagen, og erstattes av et gjerde, dette for å slippe mer lys og varme frem til løkbedet. Da er neste års store hageprosjekt allerede på planleggingsstadiet.
Av gleder er det vel først og fremst stjernemeldene som kommer en i hu`. Disse vakre klatreplantene som ble innkjøpt og plantet tidligere i år. Vi var spente på om de kom til å trives i hagen vår, og ikke minst om de levde opp til forventningene våre. Ville de fungere som en levende levegg ? Det ser slik ut - allerede i år har de klatret rundt 150 centimeter og er tett og fin. Vi får se til neste år når de har fått rotet seg skikkelig, men fortsetter de som de har begynt ser dette veldig lovende ut.
Av andre ting å glede seg over må jeg nevne de hvite duppene. En stor, fin rot med hvite dupper så i fjor sommer ut som om den hadde takket for seg og tatt kveld. Fortvilelsen var stor hos min bedre halvdel, da duppene i tillegg til peonene har en stor plass i hennes hjerte. En større bergingsoperasjon ble iverksatt på sensommeren i fjor. Duppene ble spadd opp, ny plass ble funnet, og frisk og næringsrik jord utgjorde duppenes nye tilholdssted. Gleden var stor når vi i år kunne være vitne til at de hvite duppene var oppstått fra de døde, og atter blomstret vakkert i sommerhagen.
Joda, det er både skuffelser og gleder i enhver hage vil jeg tro, men den største gleden av alle gledene for en hageentusiast er å få lov til å oppleve hagen i alle dens nyanser år etter år. Så også hos denne entusiasten, og hagegledene lever fremdeles videre.