Strålende solskinn, varme og, tja...om ikke skyfri himmel, så var iallefall de skyene som svevde høyt der oppe fantastisk flotte å se på.
Dagens første kaffekopp nytes til det absolutt fulle i slike omgivelser.
Man kan ikke annet enn å forundre og glede seg over naturens skjønnhet når moder jord har malt lerretet sitt slik som dette.
De få turene som har vært ute i hagen så langt i sommer har vist at hagen er flink til å ivareta seg selv i perioder. Det blomstrer og spirer, fuglene er her i hopetall, elgen har sine turer innom i ny og ne, så selv om hageeieren har glimret med sitt fravær ser det fortsatt ut som en hage. Bortsett fra ugress i alle bed, masse ugress. Her er det bare å brette opp armene og ta seg på tak. Ugresset skal bort !
En kopp kaffe til skal jeg unne meg, så er vi i gang. Det er fremdeles mye sommer igjen, og den skal tilbringes hagelangs. Det forsømte skal tas igjen. Hagehjertet gleder seg...og det gjør forhåpentligvis hagen også.
Hagen blomstrer vakkert på egen hånd |
Akeleiene gir snart plassen over til peonene |